Etter strl. § 219 er det ulovlig å “true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler ” sin nærmeste. Ordlyden er etter dette svært vid, og omfatter mange typer maktovergrep. De sentrale vilkårene som må være innfridd er at mishandlingen har skjedd grovt eller gjentatt og at offeret er gjerningspersonens nærmeste.

6.2.1 Hva er en nær relasjon?

Med nærmeste menes i straffeloven ektefeller, samboere, foreldre, barn. Også andre i gjerningspersonens husstand er beskyttet. Dette kan for eksempel være fosterbarn, adoptivbarn eller stebarn.

6.2.2 Hvilke krenkelser er omfattet av bestemmelsen?

Bestemmelsen i § 219 regulerer etter sin ordlyd alle typer vold, trusler, tvang og frihetsberøvelse. I tillegg kommer begrepet “på annen måte krenker”. Begrepet er etter sin ordlyd vidt og omfatter mange ulike typer krenkelser.

Typiske situasjoner som vil bli omfattet av begrepet er det man kjenner som “psykisk vold”, som for eksempel gjentatte verbale krenkelser eller stengt kontrollerende adferd.

6.2.3 Barn som har vært vitne til vold

Andre tilfeller som vil være omfattet er barn som er vitne til at mor eller en annen i husstanden blir utsatt for mishandling.

6.2.4 Engangstilfeller som ikke er omfattet av § 219

For at § 219 skal komme til bruk er det et krav om at volden må være grov eller gjentatt. Alle tilfeller vil slik ikke være omfattet. Volden eller krenkelsene man er utsatt for vil like fult være straffbare etter straffelovens generelle voldsbestemmelser.

I straffeloven skiller man mellom legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser.