Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er et tilbud opprettet av staten og innebærer at kostnadene rundt en rettslig tvist blir dekket, helt eller delvis, av det offentlige. Dette innebærer bistand fra enten offentlig eller privatpraktiserende advokater. I noen tilfeller kan fri rettshjelp godkjennes gis av andre autoriserte rettshjelperer enn advokaten.

Formålet med fri rettshjelp er for å sikre at personer med lav inntekt skal kunne sikre juridisk bistand ved rettshjelpsbehov.

I visse typer saker kan fri rettshjelp bevilges uavhengig av den vedkommende økonomiske forutsetninger.

Er man bosatt utenfor landets grenser må sakens problemstilling ha tilknytning til og behov for å ansette en advokat innenfor Norges grenser.

Fri rettshjelp kan gis som fritt rettsråd, fri sakførsel og som fritak for rettsgebyr.

Advokaten har plikt til å orientere klienten ved tilfeller der fri rettshjelp kan innvilges.

Klienten som mottar fri rettshjelp skal betale inn en egenandel advokaten og det kan ikke kreves inn eller mottas ytterlige vederlag fra klienten.

Egenandelen for fritt rettsråd ligger på forholdsvis 995 kroner pr 01.01.2016 og tilsvarer den offentlige salærsatsen. For fritt sakførsel ligger egenandelen på 25% men satsen kan ikke overstige fem ganger salærsatsen.

Dette reguleres av rettshjelploven §§ 3 og 9.

Fritak fra rettsgebyr innebærer at klienten får fritak for å betale behandlingsgebyr og sideutgifter dersom saken går for en domstol, fritak fra rettsgebyr kan innvilges som en egen bistand eller sammen med fritt sakførsel.

Den som har årlig brutto husstandsinntekt på under 100.000 kroner betaler ikke egenandel.

Man kan motta fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue i enkelte saker. Dette heter saker uten behovsprøving og omhandler visse tvangsvedtak, straffesaker og utlendingssaker.

Saker uten behovsprøving kan også inkludere enkelte saker for vernepliktige i førstegangstjeneste og sivile tjenestepliktige.

Etter § 8 i rettshjelploven kan utlegg for fri rettshjelp kreves tilbakebetalt om den økonomiske situasjonen til klienten blir vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet, forutsatt at ingen særskilte forhold gjør det urimelig.

Fri rettshjelp dekker ikke bistand som allerede ytes av andre ordninger, ved eksempel:

• oppnevning fra staten av forsvarer eller bistandsadvokat
• private forsikringer som dekker rettshjelp
• rettshjelpsordninger i andre land
• medlemskap i foreninger og lag

Dette reguleres av rettshjelploven §5.

Fritt rettsråd

Fritt rettsråd ytes etter kapittel to i rettshjelploven saker som ligger utenfor rettergang og omhandler, herunder:

• behandling i forliksrådet
• skjønn styrt av lensmann
• voldsgiftsaker

Fritt rettsråd kan godkjennes uten behovsprøving i saker om:

• oppholdstillatelse etter § 92 første, andre og tredje ledd i utlendingsloven
• statsborgerskap etter § 27 sjuende ledd i statsborgerskapsloven
• vernepliktige i førstegangstjeneste
• særlige barnevernssaker
• til den som har vært utsatt for handlinger nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b
• erstatning for urettmessig straffeforfølgelse etter straffeprosessloven kapittel 13
• til voldsoffer i erstatningssak mot gjerningsperson
• tvangsekteskap

I saker der søkeren har inntekt og formue under grenser fastsatt av departementet kan fritt rettsråd innvilges i følgende tilfeller:

• skifte etter samlivsbrudd
• barnefordeling
• erstatning for personskade eller tap av forsørger
• usaklig oppsigelse
• søknad om voldsoffererstatning
• usaklig oppsigelse
• klagesaker etter folketrygdloven
• saker som behandles i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMK)

Fritt rettsråd innvilges ikke dersom forholdene rundt behovet for juridisk bistand tilsier at det er urimelig at det offentlige skal dekke dette.

I særlige tilfeller kan departementet samtykke til innvilgelse for at sakkyndig eller medisinsk bistand dekkes, helt eller delvis, av fritt rettsråd.

Fri sakførsel

I saker som omhandler de alminnelige- og særdomstolene (saker som behandles i forliksrådet dekkes av fritt rettsråd) dekkes av fri sakførsel og fritak for rettsgebyr.

Fri sakførsel kan innvilges for den som har inntekt og formue under den fastsatte grensen bestemt av departementet så lenge det ikke er urimelig at det offentlige skal betale for den juridiske bistanden.

Dersom utgiftene til juridisk bistand blir betraktelige i forhold til søkerens økonomiske tilstand kan fri sakførsel bevilges selv om de økonomiske kravene ikke er oppfylt.

Dersom saken blir henvist til Høyesterett kan retten gi bevilling til fri sakførsel uavhengig av partens private økonomi på grunnlags av sakens prinsipielle situasjon.

I saker uten behovsprøving kan fri sakførsel innvilges med følgende vilkår:

• vernepliktige i militærnekt og ved fritak for militærtjeneste
• overprøving av tvangsvedtak i helse- og omsorgssektoren
• der søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen
• fengsling av utlending berørt av utlendingsloven § 92 tredje og fjerde ledd, § 129 andre ledd
• lovlighet av vedtak om opphold eller statsborgerskap etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd
• umyndiggjøring
• tvangsekteskap
• tvang med hjemmel i smittevernloven
• erstatning til voldsoffer i saker mot gjerningsperson
• ankesaker til Trygderetten, etter lov 16.desember 1966 nr.9
• ved oppnevning av advokat for å sikre barnets interesser
• barnevern og sosialtjenester for Fylkesnemnda
• saker for kontrollkommisjonen ved overprøving av psykisk helsevern
• skifte etter samlivsbrudd
• barnefordeling
• erstatning for personskade eller tap av forsørger
• usaklig oppsigelse
• søknad om voldsoffererstatning
• usaklig oppsigelse
• klagesaker etter folketrygdloven

Fritak for rettsgebyr

Fritak for rettsgebyr betyr at man får fritak for kostnadene ved å ta en sak foran domstolen, forholdsvis behandlingsgebyrer og sideutgifter fastsatt av departementet.

Denne støtteordningen gis som regel som en del av fri sakførsel, men kan også bevilges som en selvstendig bistand dersom de økonomiske kravene er tilstede, og gis av den som har myndighet til å tildele fri sakførsel i gjeldende sak.