Rettsområder

1.1 Barnets Beste

I lovverket framstår hensynet til barnets beste som en overordnet grunnverdi, og samsvarer slik med FN-konvensjonen om barnets rettigheter.

Av NOU 2008-9 "Med barnet i fokus" følger det:

"Etter gjeldende rett skal hensynet til barnets beste være det avgjørende kriterium både når foreldrene selv skal avgjøre spørsmål knyttet til barn etter samlivsbrudd, og når spørsmålet skal avgjøres av forvaltningen eller domstolene. Både internasjonale konvensjoner og norske lovregler inneholder bestemmelser om at hensynet til barnets beste skal gå foran konkurrerende interesser. På tilsvarende måte har EMD i sin praksis omkring foreldrenes rett til respekt for familielivet i EMK artikkel 8 i flere avgjørelser uttalt at barnets beste må være et sentralt hensyn."

Hva som er barnets beste er en kompleks vurdering der mange momenter spiller inn. I hver konkrete sak må hva som er barnets beste avgjøres ut fra faglig skjønn. De viktigste og mest sentrale momenter som domstolene legger vekt på, og som går igjen i flere avgjørelser, er blant annet risikoen ved miljøskifte (se Rt. 1993 side 998), ønsket om å gi barnet størst mulig samlet foreldrekontakt (se Rt. 2005 side 682), barnets egne uttalte ønsker (jf. barneloven § 31 og Rt. 2007 side 376) og ønsket om å unngå deling av en søskenflokk (se Rt. 1990 side 198).