5.4 En ektefelles død

Når en av ektefellene dør, skal som hovedregel ektefellenes formue deles. Delingen i disse tilfeller skjer mellom den gjenlevende ektefellen og den avdødes arvinger.

5.4.1 Uskifte

Den gjenlevende ektefellen kan i mange tilfeller overta hele formuen uten å skifte med de andre arvingene. Det er dette som kalles uskifte eller "å sitte i uskiftet bo". Uskifte innebærer at skiftet utsettes til den andre ektefellen dør eller gifter seg på nytt.

5.4.2 Retten til å sitte i uskifte gjelder i utgangspunktet bare felleseie

Retten til å sitte i uskifte gjelder som hovedregel bare for felleseie. Dersom den avdøde ektefellen har særeie, må arvingene samtykke dersom Kari skal kunne sitte i uskifte med dette. Eventuelt kan det inngås ektepakt som fastsetter at den gjenlevende ektefellen har rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særeiemidler.

5.4.3 Særkullsbarn

Gjenlevende ektefelle har ikke rett til å sitte i uskiftet bo dersom den døde har særkullsbarn (barn eller barnebarn av den døde, men ikke av den gjenlevende). Her må særkullsbarna eventuelt samtykke i at den gjenlevende skal få sitte i uskifte.

5.4.4 Gjengifte

Dersom den gjenlevende ektefellen som sitter i uskifte, gifter seg på nytt, faller retten til å sitte i uskifte bort.

5.4.5 Samboere

Hovedregelen når det gjelder det økonomiske forholdet mellom samboerne er at hver av dem regnes som enslige. Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt. Regelverket bygger på at samboere kan regulere sine økonomiske forhold gjennom private avtaler.

Ved samlivsbrudd må samboere som hovedregel inngå avtale dersom boet skal fordeles på en annen måte enn at hver beholder sine eiendeler og at sameiegjenstander fordeles etter sameiebrøk.

Når det kommer til uskifte er reglen at tilsvarende regler som for ektefeller gjelder for samboere med felles barn.