Rettsområder

3.10 Rettshjelp ved bortføring til utlandet

3.10.1 Bistand ved utenlandsk domstol

Av Haagkonvensjonen art 26 følger det at rettshjelp til bistand ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan primært skal dekkes av det land barnet er bortført til. Justisdepartementet kan formidle slik søknad til det aktuelle lands sentralstyremyndighet. Det er imidlertid mange land som ved ratifikasjon av Haagkonvensjonen tok forbehold om dekning av denne typen utgifter. Hvem som har tatt slikt forbehold får man opplyst av Justisdepartementet. Selv om en stat har tatt forbehold om å dekke denne typen utgifter må man først søke til det aktuelle landet før det blir aktuelt med støtte fra norske myndigheter.

Får man avslag på søknad om støtte i landet barnet oppholder seg, eller det er klart at man faller utenfor støtteordningen kan man søke Fylkesmannen om økonomisk støtte. Det samme gjelder når det er grunn til å tro at behandlingen av søknaden i landet barnet oppholder seg vil ta uforholdsmessig lang tid.

3.10.2 Utgifter til utenlandsk advokat

Av rettshjelploven § 12 følger det at den som har for barn ulovlig fra Norge kan innvilges fritt rettsråd til bistand ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan. Vilkårene er at det har skjedd en barnebortføring etter Haagkonvensjonen og at vilkårene at søker fyller de nærmere fastsatte økonomiske grensene.

3.10.3 Utgifter til norsk advokat

Justisdepartementet skal bistå med kommunikasjon og informasjon. Det kan likevel være behov for å engasjere en norsk advokat når et barn er bortført til utlandet. Når et barn er bortført til et land til har ratifisert Haagkonvensjonen kan man i enkelte tilfeller få bistand av norsk advokat. Dette blir gjort med hjemmel i retthjelpsloven § 11 tredje ledd. Slik advokatbistand vil typisk være aktuelt når saken er særlig omfattende, komplisert eller fastlåst.