Rettsområder
- Fri rettshjelp
- 1. Barnefordeling
- 2. Barnevern
-
3. Barnebortføring
- 3.1 Rettslig regulering av barnebortføring
- 3.2 Haagkonvensjonen om barnebortføring
- 3.3 Europarådkonvensjonen
- 3.4 Når foreligger en ulovlig barnebortføring?
- 3.5 Foreldreansvar
- 3.6 Utenlandsreiser med foreldre
- 3.7 Straff
- 3.8 Bortføring fra Norge til konvensjonsland
- 3.9 Bortføring til Norge fra konvensjonsland
- 3.10 Rettshjelp ved bortføring til utlandet
- 4. Oppsigelse i arbeidsforhold
- 5. Skifte ved samlivsbrudd
- 6. Vold i nære relasjoner
- 7. Utlendingssaker
- 8. Husleie
- 9. Klage på avslag om ytelser fra NAV
3.6 Utenlandsreiser med foreldre
Av barneloven § 41 følger det at foreldrene som hovedregel kan reise på kortere reiser til utlandet uten samtykke av den andre forelderen når foreldrene har delt foreldreansvar. Dersom kun en av foreldrene har foreldreansvaret, kan denne forelderen reise på "kortere" reise til utlandet uten samtykke fra den andre. Retten til å reise til utlandet gjelder også den barnet ikke bor fast hos. Det antas at kortere reise i lovens forstand innebærer reise på inntil 4 uker.
For den samværsberettigede forelderen vil dessuten retten til utreise være begrenset av hvor langvarig samvær denne forelderen har rett til å ha med barnet. For bostedsforelderen vil reise til utlandet være begrenset av det samvær den andre forelderen har krav på.
Dersom den andre forelderen har grunn til å tro at barnet vil bli bortført, kan man reise sak for domstolene med krav om utreiseforbud. Utreiseforbudet kan gjelde for den konkrete reisen, eller reise til utlandet generelt sett.
Dersom en forelder ikke har del i foreldreansvaret, må den andre forelderen samtykke til reise til utlandet. Dersom den andre forelderen ikke samtykker til utreise, kan det reises sak for domstolene med krav om samtykke til utreise. Retten kan samtykke dersom det er åpenbart at barnet vil komme tilbake.