Rettsområder
- Fri rettshjelp
- 1. Barnefordeling
- 2. Barnevern
- 3. Barnebortføring
- 4. Oppsigelse i arbeidsforhold
- 5. Skifte ved samlivsbrudd
-
6. Vold i nære relasjoner
- 6.1 Hvordan går man frem?
- 6.2 Straffeloven § 219, familievold
- 6.3 Straffeloven § 228, legemsfornærmelse
- 6.4 Legemsbeskadigelse i straffeloven § 229
- 6.5 Voldtekt i straffeloven § 192
- 6.6 Trusler
- 6.7 Voldsalarm
- 6.8 Besøksforbud
- 6.9 Særlig om barn
- 6.10 Retten til Bistandsadvokat
- 6.11 Hvilke rettigheter bidrar bistandsadvokaten med å hevde?
- 7. Utlendingssaker
- 8. Husleie
- 9. Klage på avslag om ytelser fra NAV
6.7 Voldsalarm
I Rundskriv G - 66/97 fra Justisdepartementet og rundskriv 2002/005 fra Politidirektoratet fremgår det at voldsalarmer er tiltenkt benyttet av volds- eller trusselutsatte innenfor følgende grupper:
- Volds- eller trusselutsatte som trues av nåværende eller tidligere ektefelle/samboer eller andre.
- Volds- eller trusselutsatte som trues fordi de har anmeldt ektefelle/samboer eller andre.
- Volds- og trusselutsatte når ektefelle/samboer eller andre har permisjon fra eller har endt soning.
- Eldre som trues av sine barn, barnebarn eller andre.
Alarmen tildeles etter en totalvurdering foretatt av politiet, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner. Det er ikke noe absolutt krav at det skal foreligge en anmeldelse, men den trusselutsatte eller personer på vegne av denne må fylle ut en søknad om voldsalarm. Voldsalarmen er ment å være en midlertidig ordning for å løse akutte problemer, og er ikke av permanent karakter. Tildelingen skjer for tre måneder av gangen, og trusselbildet avgjør hvorvidt det gis forlenget tildeling. Når trusselen antas å være tilstrekkelig redusert eller bortfalt, skal alarmen fristilles for utlån til andre med beskyttelsesbehov.