7.2 Utvisning

Utvisning er en reaksjon på overtredelse av norsk lovgivning, som innebærer at vedkommende ikke lenger får oppholde seg i Norge nå og i en fastsatt tid fremover. Ethvert gyldig oppholdsgrunnlag faller dermed bort hvis man blir utvist.

En utlending som blir utvist må altså forlate landet. Siden Norge er medlem av Schengen kan en utvisning også føre til at man utvises fra hele Schengen-området. Det vil innebære at man ikke kan oppholde seg i noe europeisk land.

En utlending kan utvises dersom vedkommende har brutt visse straffelovsbestemmelser eller visse bestemmelser i utlendingsloven. Mulighetene for utvisning varierer ut fra hva slags oppholdsgrunnlag utlendingen har i Norge. En utlending som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse kan bli utvist på flere grunnlag enn en utlending med permanent oppholdstillatelse. Dersom et av grunnlagene for utvisning foreligger må utvisningen ikke være uforholdsmessig. Anses utvisningen uforholdsmessig kan utlendingen ikke utvises.

En norsk statsborger kan ikke utvises. Det kan heller ikke en utlending som er født i Norge, og har bodd her fast hele livet.

7.2.1 De ulike grunnlag for utvisning

En utlending som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse kan utvises når

• vedkommende har gjort alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelser i utlendingsloven
• vedkommende har gitt uriktige eller villedende opplysninger som grunnlag for sitt opphold i landet
• vedkommende unnlater å forlate landet til tross for at vedkommende har fått et slikt vedtak
• vedkommende innenfor de siste 5 årene har sonet eller ilagt straff i utlandet, for et forhold som i Norge vil kunne medføre til en fengselsstraff på over 3 måneder
• vedkommende er dømt for et straffbart forhold her i landet som vil kunne medføre fengselsstraff i mer enn 3 måneder
• vedkommende er bortvist eller utvist i et annet Schengen land

En utlending som har midlertidig oppholdstillatelse kan utvises når

• vedkommende i utlandet, for mindre enn fem år siden, har sonet eller ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan være til fengselsstraff i mer enn ett år
• vedkommende for mindre enn ett år siden har sonet eller ilagt straff for et forhold som kan føre til fengsel i mer enn ett år. I noen særtilfeller vil også forhold som kan gi en fengselsstraff på under ett år føre til utvisning.

En utlending som har permanent oppholdstillatelse kan utvises når

• vedkommende i utlandet, for mindre enn fem år siden, har sonet eller ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan være til fengselsstraff i mer enn to år
• vedkommende for mindre enn ett år siden har sonet eller ilagt straff for et forhold som kan føre til fengsel i mer enn to år

Dersom man får et vedtak om utvisning vil man i mange av tilfellene ovenfor ha rett på fri rettshjelp. Dersom vedkommende har blitt utvist på grunnlag av en straffbar handling, vil dette likevel ofte ikke være tilfelle. Det anbefales å kontakte advokat slik at det konkret kan vurderes i den enkelte sak om rett til fri rettshjelp foreligger eller ikke.

7.2.2 Forholdsmessighetsvurderingen

Et vilkår for utvisning er at utvisningen ikke vil være uforholdsmessig for utlendingen selv eller for vedkommende sin nærmeste familie. Dersom et av grunnlagene for utvisning foreligger må myndighetene altså også foreta en forholdsmessighetsvurdering før de kan fatte vedtak om utvisning. I denne vurderingen vil det straffbare forholdets alvor og utlendingens tilknytning til landet være av stor betydning for om utvisningen vil være uforholdsmessig eller ikke. Andre momenter som vil være av betydning er hvilken tilknytning utlendingen har til utvisningslandet, tiden siden det straffbare forholdet fant sted, utlendingens oppførsel i mellomtiden, om det er et engangstilfelle av kriminalitet og utlendingens familiesituasjon.

7.2.3 Gangen i en utvisningssak

I en utvisningssak vil utlendingen først motta et forhåndsvarsel om utvisning. Dette innebærer at myndighetene har opprettet en utvisningssak på vedkommende og skal vurdere om det foreligger grunnlag for utvisning.

Før det fattes vedtak om utvisning skal utlendingen få mulighet til å uttale seg om saken. Dette kan gjøres både muntlig og skriftlig, men det anbefales å sende inn et skriftlig tilsvar. Dette kan en advokat bistå med. Forhåndsvarselet vil inneholde en frist for når utlendingen må utale seg innen. Det vil derfor være lurt å ta kontakt med en advokat så fort som mulig etter å ha mottatt forhåndsvarsel.

Etter at forhåndsvarsel er sendt og utlendingen har fått muligheten til å uttale seg vil det etter en tid bli fattet vedtak. Det er UDI som fatter vedtak i utvisningssaker, men det vil være politiet som forbereder dem. Vedtaket skal begrunne hvorfor de har kommet til det resultatet de har, og det skal fremkomme klart hvilke forhold som er blitt vektlagt.

Dersom man ikke er fornøyd med vedtaket har man rett til å klage på dette. Vedtaket vil som regel inneholde en klagefrist på 3 uker som det må klages innen. Det er derfor viktig å være oppmerksom på dette når man mottar et slikt vedtak, slik at klagen blir sendt innenfor fristen. En advokat kan bistå i å skrive en slik klage. Dersom man ønsker bistand fra advokat vil det lønne seg å kontakte advokat så snart som mulig slik at de vil ha best mulig tid til å skrive klagen.

Når klagen er avgjort har man brukt opp sine ordinære klagemuligheter. Man kan likevel bringe saken inn for domstolene med påstand om at vedtaket er ugyldig. Det er imidlertid sjelden at retten vil overprøve forvaltningens skjønnsmessige avgjørelser, slik at det kun i veldig få tilfeller vil endre utfallet av saken.