7.4 Asyl

Dersom en utlending har søkt asyl og mottatt et negativt vedtak har man krav på fri rettshjelp. Dette innebærer at man får dekket kostnadene til at en advokat bistår vedkommende i å klage på det negative vedtaket.

Enslige mindreårige asylsøkere har rett til fri rettshjelp under hele prosessen med å søke asyl, altså også med utarbeidelse av søknad og ikke kun når det foreligger et negativt vedtak.

For å kunne få asyl må man bli anerkjent som flyktning. Blir man anerkjent som flyktning innebærer dette at man får oppholdstillatelse i Norge. En slik oppholdstillatelse gis som regel for tre år. Tillatelsen kan fornyes dersom vilkårene for asyl fortsatt foreligger, og den kan også danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

7.4.1 Hva er en flyktning?

I dagligtalen favner begrepet flyktning vidt, da omtaler man stort sett alle på flukt som flyktning. Men for å få asyl i Norge må man være flyktning i rettslig forstand. Etter norsk lov regnes man som flyktning dersom man er utlending i Norge og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse i hjemlandet grunnet

• etnisitet
• avstamming
• hudfarge
• religion
• nasjonalitet
• medlemskap i en spesiell sosial gruppe
• politisk oppfatning
• av andre grunner står i en reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff bed retur til hjemlandet.

Samt at man ikke har mulighet til å bli beskyttet mot dette i sitt hjemland.

7.4.2 Opphold på humanitært grunnlag

Dersom en utlending ikke oppfyller vilkårene for å bli ansett som en flyktning i rettslig forstand kan man likevel få innvilget opphold i landet på humanitært grunnlag. Dette er en unntaksregel som gir mulighet til å få opphold på grunnlag av at det foreligger sterke menneskelige hensyn eller dersom søkeren har en særlig tilknytning til Norge. For å avgjøre om den som søker har rett til opphold på dette grunnlaget vil det være av betydning om

• -utlendingen er enslig mindreårig asylsøker uten forsvarlig omsorg ved retur
• -det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket
• -det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse
• -utlendingen har vært offer for menneskehandel

Hensynet til barnets beste skal være et tungtveiende hensyn i vurderingen, slik at et barn lettere vil kunne få opphold enn en voksen.

I en vurdering om det skal innvilges opphold på humanitært grunnlag skal det også legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, herunder

• -mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag
• -de samfunnsmessige konsekvensene
• -hensynet til kontroll
• -hensynet til respekten for lovens øvrige regler

Det kan ikke søkes særskilt om opphold på dette grunnlaget, men UDI og UNE har en selvstendig plikt til å vurdere om man har rett til opphold dersom man ikke oppfyller vilkårene for å bli ansett som en flyktning i rettslig forstand.

7.4.3 Gangen i en asylsak

For å søke asyl i Norge må man melde seg hos politiet. Politiets Utlendingsenhet (PU) vil da foreta en registrering av utlendingen. Dette innebærer at det vil tas fotografi og fingeravtrykk av utlendingen. Man vil også bli spurt spørsmål vedrørende hvem man er, hvor man kommer fra, reiseruten til Norge og kort om grunnen til at man søker asyl. Dette vil være en del av asylsøknaden. Dersom man har pass eller andre reisedokumenter vil disse også bli levert sammen med søknaden. Asylsøkere under 18 år som kommer uten foreldre eller andre verger vil på dette tidspunkt få oppnevnt en representant som skal følge vedkommende i asylsøknadsprosessen og hjelpe til med å ivareta den mindreåriges rettigheter.

På et senere tidspunkt vil mange bli innkalt til et asylintervju hos Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette intervjuet vil i hovedsak danne grunnlag for utlendingens asylsøknad. Intervjuet vil derfor være en grundigere gjennomgang av de samme temaene man ble spurt om hos politiet. Utlendingen skal selv fortelle fritt og det er viktig å utdype så mye som mulig slik at saken blir best mulig opplyst.

Etter intervjuet skal UDI behandle søknaden og etter hvert fatte et vedtak. Hvor lang behandlingstid UDI har varierer fra sak til sak.

Når UDI har fattet et vedtak vil de enten innvilge eller avslå søknaden. Dersom søknaden blir innvilget, eller dersom man eventuelt får opphold på et annet grunnlag enn man søkte på, vil man få tilbud om bosetting i en kommune og et introduksjonsprogram. Det kan for eksempel tenkes at man søker om asyl, men isteden får opphold på humanitært grunnlag. I slike tilfeller har man ikke krav på fri rettshjelp for å klage på vedtaket.

Dersom UDI avslår søknaden er utgangspunktet at utlendingen må forlate Norge frivillig. Men man kan også påklage vedtaket og samtidig be om at iverksettelse av vedtaket utsettes. Dette innebærer at søknaden vil vurderes på nytt, og man får som regel anledning til å bli i landet til klagen er avgjort. Klagen må som regel sendes innen tre uker. Utgifter til advokat vil bli dekket av det offentlige, ettersom man da har krav på fri rettshjelp. Advokaten vil hjelpe til å utforme klagen og passe på at frister overholdes. Det anbefales å ta kontakt med en advokat så fort som mulig etter at man har mottatt et avslag på asyl.

Klageinstansen i asylsaker er Utlendingsnemnda (UNE). Klagebehandlingen skjer som oftest skriftlig, men dersom man ønsker har man i de fleste tilfeller rett til å møte personlig å uttale seg om saken.

Vedtaket til UNE er endelig. Det innebærer at det ikke kan påklages videre til et overordnet forvaltningsorgan. Enten blir vedtaket tatt til følge helt eller delvis slik at man får innvilget opphold. I motsatt fall får man avslag o g man vi da få en frist for å frivillig forlate landet. Dersom man ikke reiser frivillig kan politiet returnere utlendingen med tvang.