Rettsområder

2.1 Barnets beste

Barnets beste er et grunnvilkår i barnevernloven og kommer blant annet til uttrykk i lovens § 4-1.

Hva som er barnets beste er en kompleks vurdering der mange momenter spiller inn. Det skal etter § 4-1 legges særlig vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt, samt kontinuitet i omsorgen. I hver konkrete sak må hva som er barnets beste avgjøres ut fra faglig skjønn.

I barnekonvensjonens artikkel 3 heter det: "Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det." I tilknytning til dette er det gitt følgende presiseringer:

  • Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gagner barnet best.
  • Partene påtar seg å sikre barnet det vern og den omsorgen som er nødvendig for hans eller hennes trivsel, i det hensyn tas til rettighetene og forpliktelsene til hans eller hennes foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som ifølge loven er ansvarlige for ham eller henne, og skal treffe alle nødvendige lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.
  • Partene skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen for eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt av kompetent myndighet, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.