3.9.1 Haagkonvensjonen

Av barnebortføringsloven § 11 følger det at når et barn er bortført til Norge fra et land som er tilsluttet Haag-konvensjonen, skal det levers tilbake straks.

Av § 12 følger det at tilbakeføring kan likevel være utelukket når

• det er mer enn 1 år siden bortføringen fant sted og barnet har funnet seg til rette på det nye bostedet

• det er an alvorlig risiko for at det vil påføre barnet store psykiske belastninger å bli tilbakeført

• barnet motsetter seg tilbakeføring og har nådd en alder og modenhetsnivå som gjør det naturlig å legge vekt på dets meninger

• det ikke er forenelig med grunnleggende menneskerettighetsprinsipper

3.9.2 Europarådkonvensjonen

Av barnebortføringsloven § 6 følger det at når det foreligger en avgjørelse om foreldreansvar eller samværsrett fra et land som er tilsluttet Europarådkonvensjonen gjelder den også her i landet. Tilsvarende kan en slik avgjørelse fullbyrdes her om det foreligger fullbyrdelseshjemmel i landet den ble avsagt.

Etter § 7 gjelder regelen imidlertid ikke dersom:

•det vil være klart uforenelig med grunnleggende prinsipper i norsk rett

•avgjørelsen åpenbart ikke er i tråd med hva som er til barnets beste

•barnet på det tidspunkt sak blir reist har statsborger eller har bosted her uten å ha samme tilknytning til det land han eller hun ble bortført fra

•barnet etter loven i det land det er statsborger eller har bosted har rett til å bestemme bosted selv

3.9.3 Bortføring til Norge fra ikke-konvensjonsland

Ved bortføring til Norge fra land som ikke er tiltrådt Haagkonvensjonen eller Europarådkonvensjonen gjelder alminnelige regler om barnefordeling. Det er etter dette to måter å løse problemet på: Enten kan man søke å komme til en minnelig løsning, eller reise sak ved en norsk domstol.