Bortvisning innebærer at utlendingen nekten adgang til Norge eller blir pålagt å forlate landet. En utlending kan på visse vilkår bli bortvist fra Norge både i det vedkommende tar seg inn i landet, men også etter at vedkommende har oppholdt seg i Norge en stund.

Dersom man blir bortvist har utlendingen ikke lenger rett til å oppholde seg i landet og det innebærer dermed en plikt til å forlate landet. Forskjellen på bortvisning og utvisning er at bortvisning ikke gir noe hinder for å reise tilbake til landet senere, forutsatt at vilkårene for innreise da er oppfylt. Utvisning på sin side gir også et forbud mot senere innreise i landet i en angitt periode.

Det er som regel politiet som vedtar bortvisning. Men dersom man blir bortvist etter at man har oppholdt seg i landet i mer enn syv dager er det UDI som treffes vedtaket.

Det finnes en rekke grunnlag for når en utlending kan bortvises, disse grunnene listes opp nedenfor. En utlending som er født i landet og som senere hele tiden har hatt fast bopel i her, kan ikke bortvises. Det kan heller ikke utledninger som har midlertidig eller permanent oppholdstillatelse. Dersom slike utlendinger skal miste adgang til landet, må de utvises.

En utlending kan bortvises når

• når utlendingen ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument når dette er nødvendig
• når utlendingen ikke viser visum når dette er nødvendig,
• når utlendingen er registrert i Schengen Informasjonssystem (SIS) med sikte på å nekte innreise,
• når utlendingen mangler nødvendig tillatelse etter loven
• når utlendingen ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet
• når utlendingen ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelig midler til opphold i riket eller i annet Schengenland og til hjemreise
• når utlendingen er straffet for mindre enn to år siden eller når andre omstendigheter gir grunn til å frykte at utlendingen vil begå en straffbar handling som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder
• når utlendingen i utlandet er straffet eller er ilagt særreaksjon for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i fem år eller mer,
• når kompetent helsepersonell finner at utlendingen åpenbart lider av alvorlig sinnslidelse
• når utlendingen ikke har dekket utgifter som er blitt påført det offentlige i forbindelse med at utlendingen tidligere er ført ut av riket eller har uoppgjort bøtestraff, eller
• når det er nødvendig av hensyn til Norges eller et annet Schengenlands indre sikkerhet, folkehelse, offentlig orden eller internasjonale forbindelser.

Dersom en utlending blir bortvist har vedkommende krav på fri rettshjelp. Dersom man ikke ønsker å godta bortvisningen kan man få dekket kostnadene til advokat av det offentlige. En advokat vil hjelpe deg å klage på vedtaket om bortvisning.